Facebook Twitter Del artikkel

- Tora Aasland: Verdens viktigste yrke

- Jeg hadde én lærer som åpnet alle dører fra skolen og ut til samfunnet gjennom diskusjon og engasjement. Det bærer jeg ennå med meg.

Leif K. Roksund var læreren min i norsk, engelsk og historie da jeg gikk på det som i gamle dager het Telemark økonomiske gymnas i Skien. Han brukte å gå med lagerfrakk – det var vanlig på den tiden, en slags uniform for lærerne. Roksund pleide å komme inn i klassen, holde pekestokken bak nakken med begge hender og spørre: Hva skal vi snakke om i dag, da? Så klarte han å snakke oss videre fra det som var aktuelt den dagen og inn i fagene.

Det var på mange måter veldig formelt å gå på gymnas den gangen. Vi kalte aldri lærerne ved fornavn, det var helt fjernt for oss. Det er interessant å tenke på når jeg nå reiser rundt på skoler og ser hvor jovial tonen er mellom lærere og elever. Dette var jo på slutten av 50-tallet – jeg var blåruss i 1961 – og lærerne titulerte oss med ”De”. Det gjorde ikke Roksund. Han var en søkende person, og mer opptatt av å se hver enkelt. Han merket seg hva som skulle til for å gjøre oss oppmerksomme. I hans timer fikk engasjementet fritt utløp, og vi fikk lære slik hver enkelt lærte best.

Noe av det viktigste jeg lærte i hans timer var å ”skrive som man snakker”. Roksund var nemlig også en dyktig nynorsklærer. Jeg kom fra et hjem der nynorsk ikke sto særlig høyt, men selv ble jeg veldig glad i nynorsk på gymnaset. Roksund oppfordret oss til å lytte til hvordan folk snakket ute i gatene i Skien. Min mor ble ganske sur på meg da hun hørte at vi ble bedt om å lære av Skiens gatesnakk. Det ble imidlertid et viktig verktøy for meg senere; jeg ser nynorsk som en fantastisk måte å forenkle språket på.

For å bli en lærer som betyr noe for noen må man tenke på at all formidling foregår i et samfunn. Skolen er ikke isolert fra det som foregår utenfor. Roksund åpnet alle dører som var, ved å sette undervisningen inn i små og store samfunnssammenhenger. Vi elevene følte vi fikk bidra til viktige diskusjoner.

Ikke alle har det i seg til å bli en slik lærer. Kunnskap er viktig, men det er aller mest et spørsmål om du har det i deg. Hvis du synes det er viktig med kunnskap for å få en bedre verden, så er læreryrket verdens viktigste yrke! Da må ambisjonen være å strekke seg etter den beste læreren du har hatt.

Min lærer døde for få år siden. Jeg fikk faktisk kontakt med ham igjen da han havnet på samme aldershjem som min mor. Jeg oppsøkte ham, og var så heldig at jeg fikk noen fine samtaler med ham på slutten av livet hans. I disse samtalene skjønte jeg at han hadde vært veldig stolt av meg. Han husket meg godt, og hadde fulgt utviklingen min siden tiden på gymnaset. Det bærer jeg med meg videre.

Tora Aasland var minister for forskning og høyere utdanning, og hadde ansvaret for politikken knyttet til universitet og høyskoler, forskning, studiefinansiering og fagskoleutdanning.